I en verden som raskt tar tak i robotteknikk og AI-forskning, hvilke rettigheter bør våre kreasjoner ha? Ingvil Hellstrand, en kjønnsforsker ved Stavanger Universitet i Norge, studerer science fiction for å prøve å komme med et troverdig svar.

I doktorgradsavhandlingen undersøker Hellstrand hvordan sci-fi-sjangeren utvikler seg i sin skildring av teknologi. Hvor en gang var det en trussel, har mennesker og maskiner nå mer intime relasjoner. I dag prøver humanoide androider bare bare å bli "en av oss".

Tegne på eksempler som androiddata i Star Trek: The Next Generation, hun antyder at å være forelder er en viktig del av den menneskelige erfaringen. "Data argumenterer for foreldre som en praksis og ikke bare som en ren genetisk identitet," sier hun.

En mer modig debatt

Hun peker også på Cylons of Battlestar Galactica, som har seksuelle forhold til mennesker. "De kan ikke differensieres fra et" ekte "menneske, og aksepteres som menneske til de plutselig avslører at de egentlig ikke er det, sier hun.

Som sådan hevder Hellstrand, bør vi være åpne for flere mulige definisjoner av hva det betyr å være menneske. "Vi trenger en mer modig debatt om hva det betyr å være menneske," sier hun. "Science fiction kan hjelpe oss med dette. I science fiction kan radikale ting startes, konkretiseres og presses til ekstremiteter."

Bildetekst: Rcbutcher // CC BY-SA 3.0

  • Mikrobølger kan fremdrive fremtidige romskip i bane