Nye forbrukerrettigheter er innført på EU-nivå som påvirker bedrifter som håndterer forbrukere, særlig de som leverer elektronisk digitalt innhold. Disse rettighetene er innført gjennom EUs forbrukerrettighetsdirektiv og gjennomført ved nasjonal lovgivning i de ulike EU-medlemsstatene.

Som vi hadde forventet, har etterlengtet veiledning om anvendelsen av direktivet nylig blitt publisert av Generaldirektoratet for Rettferdighet (veiledningen). Vi oppsummerer noen av de viktigste punktene som er oppført av veiledningen som påvirker tilbydere som leverer elektronisk digitalt innhold.

1. Opplysninger som kreves for levering på kjøpsstedet: Direktivet krever at tilbydere skal informere forbrukeren om visse vesentlige opplysninger (for eksempel varens hovedegenskaper, totalpris, kontraktsvarighet og vilkår for oppsigelse) på en klar og fremtredende måte, umiddelbart før forbrukeren legger sin bestilling.

Veiledningen anbefaler at dette "skal presenteres slik at forbrukeren faktisk kan se og lese den før du legger bestillingen uten å være forpliktet til å navigere bort fra siden som ble brukt til å plassere bestillingen". Leverandørene må derfor sørge for at deres utsjekkingssider som minimum inneholder denne spesifikke informasjonen.

2. Ordre knapper: Veiledningen gjentar at tilbydere må bruke kjøpsknapper som innebærer en betalingsforpliktelse, for eksempel: "kjøp nå", "betal nå" eller "bekreft kjøp". Mens "register", "bekreft" eller "bestilling nå" ikke vil være tilstrekkelig til å overholde direktivet.

3. Bekreftelses e-post: Direktivet krever en bekreftelse på at kontrakten skal leveres innen en "rimelig tid". Veiledningen antyder at digitale innholdsleverandører vil bli pålagt å sende bekreftelsesmeldingen "umiddelbart før" forbrukeren begynner å laste ned eller streame innholdet. Dette kan være teknisk utfordrende for noen leverandører, spesielt de som gjør det mulig for forbrukerne å starte strømmen deres nesten samtidig med kjøpets slutt.

4. Tjenestekontrakter kontra kontrakter for levering av digitalt innhold: Direktivet forklarer ikke om visse abonnementsbaserte digitale innholdstjenester (for eksempel online VOD-filmabonnementer eller musikkabonnementer du kan spise) bør behandles som "tjenester" eller "kontrakter for levering av digitalt innhold". Mens veiledningen ikke spesifikt tar opp dette punktet, synes det å innebære at slike abonnementskontrakter skal behandles som kontrakter for digitalt innhold. Dette er en nyttig avklaring for tilbydere.

Veiledningen fortsetter med å si at "Hvis dekkes av en abonnementsavtale, vil hver leveranse av individuelt digitalt innhold i henhold til kontrakten derfor ikke utgjøre en ny" kontrakt "i direktivets hensikt". Veiledningen legger til at innhold for pay-per-view, som ikke er dekket av forbrukerens abonnement, likevel vil bli behandlet separat som en ny kontrakt.

5. Levering av digitalt innhold før utløpet av kanselleringsperioden: muligens det mest kontroversielle kravet til direktivet er at leverandøren må oppnå forbrukerens uttrykkelige samtykke før han kjøper digitalt innhold tilgjengelig for forbrukeren i løpet av 14-dagers avbestillingsperiode ved hjelp av nedlasting eller strøm, sammen med en bekreftelse fra forbrukeren om at de vil miste sin kansellering rett når de begynner å få tilgang til innholdet. Leverandørene har vært opptatt av at slikt språk kan være skremmende for forbrukerne og kan føre til en negativ effekt på salg og konvertering.

For å hjelpe forbrukeren foreslår veiledningen å bruke en kryssboks på leverandørens nettside, men klargjør at en forhåndskrysset boks sannsynligvis ikke er tilstrekkelig, heller ikke vil referere til de generelle vilkårene. Ikke desto mindre legger veiledningen til at uttrykkelig samtykke og bekreftelse kan fås samtidig (f.eks. På kjøpssiden) og gir følgende eksempel formulering: "Jeg herved samtykker til umiddelbar utførelse av kontrakten og bekrefter at jeg vil miste min rett av uttak fra kontrakten når nedlastingen eller streaming av det digitale innholdet har begynt ".

Leverandører kan være opptatt av å bruke mindre skremmende språk for å oppnå det samme resultatet, men i lys av den tilsynelatende ubøyelige tolkningen av direktivet på dette punktet, er det viktig å sikre at noe erstatningsspråk fortsatt oppnår både: a) uttrykkelig samtykke fra forbrukeren; og (b) forbrukerens bekreftelse at de vil miste sin kanselleringsrett ved å fortsette.

6. Ytterligere informasjonskrav: Leverandørene har vært spesielt opptatt av tvetydigheten over detaljnivået som skal gis til forbrukerne knyttet til: a) funksjonaliteten, inkludert gjeldende tekniske beskyttelsesforanstaltninger, av digitalt innhold; og (b) enhver relevant interoperabilitet av digitalt innhold med maskinvare og programvare.

Veiledningen klargjør at "det synes ikke å være mulig å sette en enkelt uttømmende liste over funksjonalitet og interoperabilitetsparametere som ville gjelde for alle digitale produkter". Derfor gir veiledningen en ikke-uttømmende liste over opplysninger som kan være nødvendig for å bistå tilbydere med eventuelle endringer de trenger å gjøre.

Siste tanker

Veiledningen var absolutt nødvendig og svarer på en rekke spørsmål som tidligere hadde plaget leverandører, men det er uheldig at veiledningen er publisert så sent, særlig siden mange tilbydere allerede har gjort store investeringer og brukt betydelige ressurser for å overholde de Direktiv innen 13. juni i fjor.

Det er imidlertid sannsynlig at mange leverandører som følge av veiledningen må revurdere sine tjenester for å sikre at deres egen tolkning av kravene i direktivet var i tråd med generaldirektoratet.

  • Gregor Pryor er medformann i den globale underholdnings- og mediegruppen, og Nick Breen er tilknyttet, underholdnings- og mediegruppe, på Reed Smith LLP