Hvis det er en ting som er klart fra produktene som blir vist på CES i år, er det at 2008 blir året at alt går trådløst.

Mens de fleste allerede bruker trådløse teknologier i sine hjem i form av DECT-telefoner og Wi-Fi-nettverk, er trådfrie tilkoblinger satt til å revolusjonere måten vi forbinder våre enheter sammen.

God gammel Wi-Fi

Mens trådløst nettverk var litt luksus for noen år siden, vil alle som registrerer seg for bredbånd i dag, få en trådløs ruter. Mens de fleste av disse er billige 802.11g-modeller, er trådløse kunnskapsrike forbrukere våkne opp til hastigheten og rekkevidden av 802.11n.

Selv om 802.11n fortsatt ikke er ferdig (og vil ikke være til slutten av 2008), har de fleste maskinvareprodusenter besluttet å bare bite kulen og inkorporere et utkast N-spesifikasjon i maskinvaren. Nye enheter vist på CES denne måneden, for eksempel Linksys DMA2200 media streamer og Netgear WNDR3300 RangeMax Wireless-N router, bruker dual-band Wireless N, både i 2,4 og 5 GHz-frekvensene for å doble båndbredden og sikre problemfri HD-video streaming.

Trådløs USB og Bluetooth

USB-standarden får også en trådløs overgang, noe som gir oss, forutsigbart nok, trådløs USB (WUSB). Den er basert på Ultra WideBand (UWB) plattformen, en kort rekkevidde, høy datahastighet radiofrekvens overføringsstandard. Trådløs USB er designet for å gi samme ytelse til USB2-enheter (480 Mbps) på avstander under 3 meter, skalering ned til 110 Mbps i avstander opptil 10 meter.

Fordi WUSB opererer med en frekvens mellom 3.1-10.6GHz, bør den ikke lider av forstyrrelser fra trådløse nettverk (Wi-Fi) -enheter. Bluetooth ble opprinnelig utviklet for bruk i såkalte Personal Area Networks (PAN), men på grunn av den lave overføringshastigheten på 3 Mbps, har den blitt sidelinjet til lite mer enn en metode for tilkobling av hodesett til mobiltelefoner.

Bluetooth 3.0 er for tiden også under utvikling, det vil også bruke UWB som den underliggende protokollen. I motsetning til WUSB, kan Bluetooth imidlertid bruke sikkerhet for å koble enheter, som når det kombineres med den foreslåtte overføringshastigheten på 480 Mbps, kan gjøre det til en seriøs konkurrent for kortvarig perifer tilkobling.

Trådløs HD

WirelessHD (WiHD) og Wireless HDMI (WHDI) er i hovedsak to måter å gjøre det samme; overføre et High-Definition video og lydsignal fra en enhet til en annen. WiHD har for øyeblikket en gjennomstrømning på 2-5Gbps, men skal skalere opptil 20Gbps. På grunn av det faktum at WiHD opererer på ekstremt høy frekvens (60 GHz), er det en veldig kort rekkevidde protokoll.

I motsetning til WiHD er trådløs HDMI ikke en spesifikasjon og faktisk nåværende systemer bruker UWB-plattformen. Et problem med dette er at data-gjennomføringen er begrenset til 480 Mbps. Dette betyr at systemer fra selskaper som Gefen er tvunget til å bruke lossy kompresjonssystemer, noe som uunngåelig vil påvirke bildekvaliteten. I motsetning henger WiHD ikke med noen komprimering i det hele tatt.

Selv om Philips viste sin egen trådløse HDMI-sender på CES i fjor, har et faktisk detaljhandelsprodukt hittil ikke klart å se dagens lys. Belkin har klokt besluttet å dike UWB som bærer og bruker i stedet det trådløse HD-grensesnittet (WHDI). Den hadde en enhet på show på CES.

Hva med WiMAX?

Verdensomspennende interoperabilitet for Microwave Access, eller den litt mer fengende WiMAX er en annen teknologi som har lovet mye, men har hittil ikke klart å levere, vel, noe i det hele tatt. I ultra enkle termer er den utformet som et trådløst telefonsystem med lang rekkevidde, som enten kan brukes i punkt-til-punkt-mote, eller på en mobil måte, som mobiltelefoner. Den allsidige og Intel-støttede protokollen er IEEE 802.16-standarden.

WiMAX vil muligens være en utmerket måte å levere bredbånd på over "siste kilometer" (delen av telefonsystemet mellom huset ditt og utvekslingen). Men hittil, bortsett fra noen få prøveversjoner, har WiMAX ikke gjort noen reell innvirkning, selv om den neste iterasjonen av Intels Centrino vil støtte standarden. Kodenavnet Motevina, det vil debutere midt på året.

Hva er NFC da?

Nærfelt kommunikasjon (NFC) er noe du skal høre mye mer i 2008. Oyster-kortbrukere er allerede kjent med konseptet om å sende et kort svært nær en leser, for å betale for sine London Underground Journeys. Systemet bruker RFID (Radio Frequency Identification), det samme systemet som brukes i det nye britiske passet.

Manchester City fotballklubben har også utført en prøveperiode med utvalgte sesongkupongholdere, som brukte spesialmodifiserte Nokia-mobiltelefoner til å betjene inngangssvingestilene. Mobiltelefonproduksjoner, banker, kredittkortselskaper og mobilleverandører utvikler også NFC-systemer for å gjøre det mulig for forbrukerne å betale for varer ved å plassere mobiltelefonen i nærheten av en leser.

Microsoft har kanskje wowed oss ​​alle med Surface demo i fjor, men det er Sony som har vært den første til å implementere et NFC-system for lyd og video, med TransferJet-systemet. I dag er dette imidlertid begrenset til Sony-produkter, noe som heller begrenser bruken. Nesten alle disse systemene virker på prinsippet om induksjonsløkker, hvor leseren genererer nok strøm til å koble enhetens sender, slik at enheten selv ikke trenger en strømkilde.