En ledende analytiker mener at den primære oppstarten av BPIs brevforsendelse vil være å kutte fildeling blant barn som følge av å gjøre foreldrene oppmerksomme, mens en juridisk ekspert vi har snakket med mener at Internett-leverandører skal få minst noen av de skylde på.

Mark Mulligan, VP og forskningsdirektør, JupiterResearch, advarer om at brevet kanskje ikke har samme innflytelse blant unge voksne, mens Simon Levine, felles global teknologisk leder, media og kommersiell gruppe på DLA Piper, mener dagens avtale kan også være et skritt også langt."

Mulligan ser imidlertid ikke bevegelsen som så alvorlig. "Det er ikke tre treff og du er ute." Det er et brev, "sier han, og legger til at den har en ganske bestemt primær målgruppe: familier. 69 prosent av britiske musikkfildeltakere er under 35 og 51 år prosent er eldre enn 25 år. Han legger til at disse kan deles inn i tre kategorier; barn hjemme, studenter hjemmefra og unge voksne.

Av disse, Mulligan sier at mange er helt godt klar over hva de gjør og "bare de mer nervøse og samvittighetsfulle kan forventes å slutte etter å ha mottatt et brev."

Alt om barna

Mulligan mener bokstavene vil ha en viss suksess skjønt - særlig blant barn som bor hjemme. Som mottakere av ISP regninger, vil foreldre være de som mottar bokstavene. "Det kan forventes at en anstendig del av de vil tukte barna sine og jobbe med å endre sine veier."

Imidlertid er mange barn mer teknisk kunnskapsrike enn sine foreldre, så Mulligan sier at det er fare for at fildeling kan fortsette uten foreldrenes kunnskaper. "Et oppfølgingsbrev her vil trolig få problemet til et hode," tilføyer Mulligan.

"Hvis BPI kunne få en stor del av fildelingskrenker i nettverket som vil være kvantifiserbar suksess for hva som er en betydelig mer velsmakende tilnærming til problemet enn RIAA har forfulgt og Frankrike forfølger."

Som vi snakket om tidligere, tror Mulligan også at de juridiske nedlastingstilbudene er en integrert del av dette komplekse puslespillet.

Internett-leverandørene skal ha noe av skylden

Levine mener også at Internett-leverandører skal få minst noe av skylden. "gitt de til slutt høste de økonomiske fordelene ved slik internettrafikk."

"Det er klart at spredningen av ulovlig nedlasting farlig undergraver underholdningsindustrien og fortynner verdien av opphavsretten, sier han og legger til at" et forsøk på å slå ISPer fra gamekeepers til poachers, enten via et "tre streik" system eller annen "blokk og stoppe 'metoder, er ikke det fulle svaret.

"Bortsett fra å utgjøre en potensiell motsetning til bredere personvern- og databeskyttelsesloven, er muligheten for å gjennomføre og håndheve slike forslag langt fra sikkert."

Han mener at enhver fremtidig lovgivning på dette området ville være ubrukelig og "ville kreve et uheldig og potensielt diskriminerende nivå av digital overvåking og politi fra Internett-leverandører." For en ting, å fortelle det juridiske fra det ulovlige, må det stole på mye mer pålitelige metoder enn de som er i overflod for tiden. "For å unngå en bred børstkriminalisering av alle fil-deltakere, må blokkeringsteknikker bli mer sofistikert og nøye regulert," legger Levine.

Og som sådan vil Internett-leverandører trenge støtte fra juridiske byråer for å gjøre dette, og notatet er alene ansvarlig. Hvis ansvaret var å lyve utelukkende med dem, påpeker Levine at de vil vende seg fra "bare kanaler" til aktive voldgiftsdommer, og åpner en maske av ormer. Vi kan digitale advokater aldri kunne lukke. "

"Det er klart at engrosløsninger ikke er svaret, det kreves en kombinasjon av pinne og gulrot. Bare når bransjen handler ensidig og aksepterer et felles ansvar for piratkopiering, vil det ha noe håp om å holde seg til det, sier Levine , noe til slutt. Men det er bare begynnelsen av historien, er det ikke?