Agility er det magiske ordet i det moderne forretningsmiljøet. Usikre økonomiske forhold, rask forandring av kundenes behov og nye former for partnerskap krever sterke og raske adaptive evner hos organisasjoner og enkeltpersoner.

Et godt tilbud på informasjon er avgjørende for å kunne reagere raskt på skiftende omstendigheter - en kvalitet som mange organisasjoner i dag dessverre mangler. IT kan ikke holde tritt med endringsgraden og forretningsbrukere kan ikke spesifisere deres informasjonskrav tilstrekkelig.

I de senere år har organisasjoner investert tungt i ERP-systemer, Business Intelligence-løsninger og andre verktøy for å forbedre informasjonsforsyningen i organisasjonene på strategiske og operasjonelle nivåer. I praksis får mange organisasjoner ikke mest mulig ut av disse systemene fordi de ikke er i stand til å generere riktig informasjon raskt fra de store datamengdene. På operasjonelt nivå, spesielt, kan organisasjoner ikke få tilgang til riktig informasjon.

Her er mine tanker om de tre primære flaskehalsene i samarbeid mellom bedriftsledere og IT, og mitt råd om hvorfor sluttbrukerne bør ta ledelsen ved å samle inn informasjon selv.

1. Kompleksitet av datamodeller

Kompleksitet i datamodeller er hovedårsaken til de lange ledetider i IT. Det som synes å være enkle spørsmål fra forretningspersonell fører ofte til lange utviklings- og implementeringsprosesser i IT, fordi bak kulissene må mange skritt følges.

Det kan for eksempel være nødvendig med IT å bruke mye (eller for mye) tid på å lage lister for individuelle brukere, selv om deres tid ville bli bedre brukt ved å distribuere denne kunnskapen på et strategisk nivå.

2. Kompleksiteten av applikasjonslogikken

Fordi få forretningsbrukere har et komplett innblikk i programlogikken - hvordan beveger en ordre seg gjennom systemet? - det er svært vanskelig for dem å spesifisere nøyaktig hvilken funksjonell løsning de trenger for å skaffe seg den informasjonen som er operasjonelt relevant - sikkert i forhold til tverrfaglige emner.

Bedriftsbrukere vet bare nøyaktig hvilken løsning de leter etter når de ser den første distribusjonen fra IT. Spørsmålet fra IT til sluttbrukeren er vanligvis: "Hva trenger informasjonen din nøyaktig?" Som et resultat fører dette ofte ikke til et svar som IT kan jobbe med.

3. Difference i tankesett

For å bygge bro over gapet mellom næringsliv og IT, ledelse, fageksperter og IT-avdelinger, er det nødvendig med et inter-funksjonelt samarbeid. Imidlertid har de ulike disiplene forskjellige tankesett, annen opplæring og ulike interesser.

Som et resultat ser de på ting annerledes og forstår ikke hverandre tydelig nok. Dette gjør det inter-funksjonelle samarbeidet vanskelig, om ikke umulig. Ledelsen ser på lønnsomhet, eksperter til forretningsproblemet og IT tenker allerede på å formulere løsningen når problemet ikke er helt klart enda.

Kanskje den største misforståelsen er at virksomheten spesifiserer hva den trenger, og at IT bestemmer om det kan utvikle dette. Hva virksomhetsbrukere trenger er raske informasjonsforsyninger, i form av "et svar på mitt siste spørsmål", fullt skreddersydd for sin egen rolle i prosessen. Brukere bør kunne stille disse (ad hoc) spørsmålene til systemet selv.

Aktivering av operasjonelle brukere til å ta riktig informasjon fra systemet via selvbetjeningsverktøy uten å belaste dem med datamodell eller applikasjonslogikk kompleksitet er nøkkelen. Å designe gode datasystemer er en ting, men reelle avkastninger oppnås bare ved å gjøre store mengder tilgjengelig data til brukbar informasjon gjennom verktøy som automatiserer tilgang til informasjon og presenterer det i brukervennlige grensesnitt.

  • Jacques Adriaansen er medstifter av Every Angle Software