Ifølge den britiske utviklingspsykologen Robin Dunbar har det gjennomsnittlige mennesket kapasiteten til å opprettholde et maksimalt sosialt nettverk på 150 personer. Denne tallet på 150 har siden blitt kjent som Dunbar's Number. Men gjelder Dunbar's nummer fortsatt for våre online sosiale nettverk mønstre?

Blogger Gord Hotchkiss er av den oppfatningen at vi kanskje har vokst opp den øvre grensen på 150. Hans argument er at internett ikke bare har fjernet de geografiske barrierene for å danne nettverk, men også omdefinert måten vi oppretter og vedlikeholder disse nettverkene.

Hyper-bindende sosiale dyr

Ikke lenger, argumenterer han, er mennesker motivert til å danne sosiale grupper, hovedsakelig ved baseoverlevelsesinstinkter, men heller ved et ønske om å dele erfaring eller felles interesser. Vi har flyttet fra å være enkle hunter-samler og utviklet seg til hyper-bindende sosiale dyr.

Det er imidlertid grenser for dette, og Hotchkiss refererer til disse vanlige trekkene som Human Hardware. Den enkleste måten å konseptualisere dette på er at det er den mest grunnleggende, primordial ledningen som bidrar til å definere den menneskelige tilstanden - det usette elementet i oss alt som gjør at vi kan skille noen som er vennlige fra noen som er fiendtlige.

Det er denne uunngåelige, innebygde Human Hardware, Hotchkiss-krav, hvor ønsket om ansikt til ansiktskommunikasjon og tillit stammer fra. Uten disse elementene er ethvert forhold, enten online eller "i virkeligheten", virkelig mer kjent enn et vennskap og dermed unntatt fra Dunbars tallberegninger.

Psykologisk pontificating

Så, hva er sluttresultatet av alt dette psykologiske pontificating? Er vi som internett-æra svært hyperlinkende mennesker virkelig i stand til å bygge og opprettholde sosiale grupper på over 150 personer, eller gjør harddisken til vår underbevisste grense oss til et maksimalt antall ikke over det?

Enda viktigere, betyr det egentlig noe? Saken som synes oss å være fraværende fra all denne snakken om "kvantitet" er det langt viktigere begrepet "kvalitet". Betyr det virkelig om vi er i stand til å opprettholde stadig større sosiale nettverk, når vi ved første tegn på vanskeligheter kjører utenom det samme dusin eller halvt dusin mennesker vi føler oss nærmest? Vi tror heller ikke.