I forrige uke rapporterte vi om EUs planer om å regulere streamingtjenester på samme måte som det for tiden regulerer nasjonale kringkastere, men krever at de bruker minst 20% av sine kataloger til europeisk tv- og filminnhold.

Nå har planene blitt publisert, og avslører den nøyaktige størrelsen og omfanget av den foreslåtte forskriften. Her er de fem beste måtene den nye reguleringen vil påvirke visning av, ikke bare streamingtjenester, men også tradisjonell TV.

1. Mer europeisk innhold

For tiden bruker nasjonale kringkastere rundt halvparten av visningstiden til europeiske verk, og kommisjonen vil at streamingtjenester skal bevege seg videre i denne retningen. De vil ikke være pålagt å bruke så mye som 50% av katalogene sine til innenlandsk innhold, i stedet er et mål på 20% satt.

Den enkle grunnen til denne regelen er å forsøke å fremme "europeisk kulturelt mangfold" som kommisjonen mener er truet av amerikansk programmering.

Netflix har reagert negativt på planene, som den mener vil skape et "perverst incitament" for å kjøpe opp billig europeisk innhold for å slå kvoten. De kan også bli tvunget til å kutte amerikansk innhold for å bringe det under 80% grensen.

2. Looser reklame restriksjoner

Konkurransen fra online streaming-tjenester har økt presset på tradisjonelle kringkastere. Som svar planlegger EU-kommisjonen å gi disse kringkastelsene mer fleksibilitet når det gjelder reklame.

For tiden er kringkastere begrenset til at 20% av innholdet blir reklame mellom klokka 07.00 og 23.00, og dette er ikke satt til å endres.

Det som endrer seg, er den nåværende annonseringsgrensen på 12 minutter (dvs. 20% av 60) i timen, noe som gjør det mulig for kringkasterne å annonsere mer i noen timers spor enn andre.

Dette kan bety at primetime-spor på kvelden, som er tradisjonelt mer verdifull reklameplass, blir tyngre med annonser på bekostning av programmering på dagtid.

3. Aldersbekreftelse for modent innhold

Kommisjonen vil også bedre beskytte mindreårige mot pornografisk og voldelig innhold ved å bruke funksjoner som aldersbekreftelse og foreldrekontrollsystemer.

Forsøk på å bedre beskytte barn mot pornografi er ikke noe nytt. Tidligere Internett-leverandører har blitt bedt om å filtrere pornografisk innhold som standard, slik at bare husholdninger som eksplisitt velger det, vil kunne få tilgang til det.

Men leverandørene har konsekvent hatt problemer med å implementere slike regler, siden all pornografi ikke kategoriseres som sådan, og det er mye overlapping mellom pornografisk innhold og bredere internett.

4. Beskyttelse mot "oppfordring til hat"

Også inkludert i de foreslåtte endringene er et krav for onlinetjenester bedre beskyttelse mot folk mot voldsoppfordring med tiltak som inkluderer å gi brukerne muligheten til å bedre flagge upassende innhold.

Med dette, i tillegg til beskyttelsen av mindreårige krav, håper kommisjonen at bransjens selvregulering vil bli sluttet av arbeidet med uavhengige nasjonale regulatorer som vil ha makt til å håndheve reglene og utstede bøter.

5. Sterke, uavhengige regulatorer

Tilsynsmyndighetene selv (som det for øyeblikket er 28 i EU) vil bli pålagt å være virkelig uavhengige av regjeringer og industrien slik at de virkelig representerer interessene til seerne.

For et land som Storbritannia som allerede har en uavhengig regulator i form av Ofcom, er disse endringene usannsynlig å ha stor innflytelse, men andre land kan ende opp med å se en mye mer signifikant shakeup.

Spørsmål om praktisk

Mange av disse endringene, for eksempel kravet til sterke uavhengige regulatorer og bedre rapporteringsverktøy for upassende innhold, ser ut til å være ingen hjerner, men det vil være interessant å se hvordan det europeiske innholds- og annonseringsreglementet blir implementert av leverandører.

Disse tiltakene presenteres for øyeblikket som et forslag og vil sannsynligvis bli endret av både Europaparlamentet og nasjonale myndigheter i de kommende månedene og årene før det er fullt vedtatt.